[2] Fjord i fare

꩜ Sammendrag

Oslofjorden dør. Det er det mye ny forskning som viser. Fjorden er overbelastet av alger, bakterier og parasitter, samt andre stoffer som truer sjølivet. Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er ikke helt sikre på hvorfor fjorden dør og så mange arter har forsvunnet. Sannsynligvis er det mange faktorer som bidrar, fra jordbruk til overfisking til dumping av industrielt avfall. Overraskende nok er Norge ett av de få landene i verden der det fortsatt er lovlig å dumpe gruveavfall i sjøen. Høyesterett har i juni utstedt en historisk dom mot tillatelsen til gruveavfallsdumping i Førdefjorden på Vestlandet. Dumpingen fortsetter likevel. Dommen er kjempeviktig for andre saker, spesielt i Repparfjord hvor en kobbergruve i Sápmi planlegger å dumpe avfall i fjorden. Det påvirker natur- og samiske rettigheter. Tilbake i Oslo planlegges det en sprengstofffabrikk i Hurummarka, ved siden av Oslofjorden i Asker. Det er en trussel mot både skogen og fjorden. Postgirobyggets romantiske sommersang En Solskinnsdag fra 1996 minner oss om hvor viktig havet er i kulturell sammenheng. Fjordene er en del av norsk kulturell identitet og har stor betydning for mennesker (og sommerkjærlighet!). Romanen Blå av Maja Lunde er et eksempel på klimafiksjon, skjønnlitteratur som handler om klimaendringstemaer. Blå vever sammen to historier som handler om vann, og reflekterer over hvordan aktivisme ikke nødvendigvis påvirker nåtiden, men heller framtiden. Den samiske filmen Ellos eatnu — La elva leve fra 2023 forteller historien om Alta-saken, som regnes som den viktigste miljøkonflikten og miljøbevegelse i norsk historie. Filmen utforsker miljøtemaer gjennom foreslått oppdemning og utbygging av Altaelva i Sápmi, men også kolonialisering, samisk identitet og språkpolitikk.